Frisiktsoner er veinormalens krav om fri sikt der hvor en bilvei munner ut i en annen eller krysser den. Innenfor frisiktsonen aksepteres derfor ikke vegetasjon eller gjerder over 0,5 m målt fra veibanens planum.
Frisiktssonen beregnes ut fra veibanens midte. Man finner da midterlinjen for de respektive veier; og fra krysningspunktet mellom de to midterlinjer kan man så måle ut til begge sider; f.eks. 10 m langs midterlinjen på underordnet vei, og 65 m langs midterlinjen på overordnet vei. Hypotenusen i den trekant som derved dannes, er da frisiktslinjen.
All vegetasjon, gjerder og bygningsdeler som befinner seg innenfor denne trekanten (frisiktssonen) må ikke overstige 0,5 m. Større, oppstammede trær som ikke hindrer utsikten i nevneverdig grad, vil normalt bli akseptert (f.eks. store bjørk- og furutrær).
Det foreligger krav om frisiktssoner ved følgende veikryss:
Der Oppløpssiden munner ut i Travbanevegen, krav om 10 x 65 m til begge sider.
Der Hestehagen munner ut i Travbanevegen, krav om 10 x 65 m til begge sider.
Der Hesteskoen munner ut i Travbanevegen; krav om 10 x 65 m til begge sider ved begge utkjøringer.
Der Hovsvingen munner ut i Travbanevegen; krav om 10 x 65 m til begge sider
Der Hesteløkka munner ut i Travbanevegen; krav om 8 x 45 m til begge sider ved begge utkjøringer.
I veikrysset til Travalléen; krav om 8 x 45 m til alle sider.
Der Stallkroken munner ut i Oppløpssiden; krav om 8 x 45 m til begge sider.
Der Tyrivegen munner ut i Travbaneveien, krav om 10 x 65 m til begge sider.
Alle eiendommer som støter opp til disse veikryss har således en binding på deres eiendom.
Det er huseieres plikt å overholde frisiktsoner, ikke Velforeningens.
Ved hussalg er det selgers plikt å opplyse om disse bindingene ved eiendommen ovenfor ny kjøper.